Noen har sendt meg en Youtube-video. Den handler om verdensrommet, om hvor store og bitte små vi er. Samtidig. Det er sikkert meningen at man skal bli litt glad av den. At ting skal falle på plass. At vi skal forstå hvor betydningsløse de er, disse hverdagslige tingene vi bekymrer oss for. Som om jeg ikke visste det fra før. Jeg har varm kaffe i et tjukt plastkrus fra Bodum. Et sånt krus som er både presskanne og kaffekopp på en gang. Liker det kruset. Liker at det holder innholdet glohett og fingrene mine passe kalde. Grønn gummi i en ring rundt plasten. Så enkelt er det å beskytte noen fra varmen.
Det er mørkt ute, noen dager blir det bare ikke ordentlig lyst, så jeg tenner stearinlys og krøller meg sammen under teppet. Snart skal jeg spise julemat og kanskje sitte på den stolen Jacob Sande eller Erling Legereid en gang satt i. Kjenner jeg familien rett skal vi sikkert diskutere like høylydt også. ”Selv er vi så små, så små, og jorden er så liten. Snurre rund og rundt i himmelrommet hele tiden.” Jeg leste nettopp noe du har skrevet, det er lenge siden sist for det pleier å gjøre så vondt, og du skriver fortsatt den samme historien, om om og om igjen, den uten begynnelse og slutt, og det slår meg at det ikke gjør vondt lenger, at du går i bane og at det var jeg som slapp unna.
Jeg slapp unna orkanen også. En frisk bris, det var alt. Slipper dessverre bestandig unna orkanen. Jeg liker vær. Tenker på det nye ansiktet, hans fine som har brukt høsten på å ta plass, helt uten lov, at han nynner i bakhodet mitt og at det durer i brystkassen hans når han synger. Jeg elsker den duringen. Blir svimmel og glad og vil ham fullt og helt, og det må jeg ikke for en dag vil han legge merke til det, jeg tror kanskje det var i går, og da vil han svinge til venstre, ut av veien vi går på hver vår side av, uten å si noe. Skylder meg ingen ting. Og jeg må fortsette min bane. “Rundt og rundt og rundt og rundt. Rundt og rundt og rundt og rundt. “
Åååå.så fint å lese nytt her med deg Stjernetyv.Kjjenner meg att i orda dine.
Filmsnutten,den set ting i perspektiv,sånn i verdensromsamenheng.Livet her og no,at vi går i baner…
Skriv meir!
Marieklem
*smiler*
Takk fine! Dette er jo ikke stort, men akkurat nå er jeg glad når det kommer mer enn ti ord på en gang!
Vi går i baner rundt de samme tingene, noen ganger i store ellipser rundt andre ganger i sirkler tett på kjernen. Når det er sagt – for meg vil aldri de store tingene i verdensrommet bidra til å sette de bittesmå tingene i livet i perspektiv – til det har de for lite med hverandre å gjøre.
Romjulsklem til deg MT!
ay, Starry, halvgamle Kaptein-K hater sånne filmer – det er lettvint pop-psykologi.
de hverdagslige tingene er _ikke_ ubetydelige eller meningsløse. tvert i mot – de er ladet med mening, fylt med mening, de er altså meningsfylte i ordets egentlige betydning. naturen, verdensrommet – det som på fint kalles “det allerede foreliggende” – er derimot meningsløst i ordets egentlige forstand. det er ingen “ånd”, ingen “bevissthet” som har “laget” det allerede foreliggende, det indifferente. det bare “er”. det er altså ikke “investert mening” i i naturen eller …. universet, og kan i beste fall bare forklares – ikke forstås ……
ansiktet “hans”, duringen “hans” – mening i massevis, baby!
Hepp!
Jeg er så enig, så enig – jeg kan ikke fordra sånne jeg heller. De setter ikke noe i perspektiv, og det handler ikke om det som betyr noe i våre liv. Men litt interessant er det selvsagt
Godt nytt år, K!
*nyttårssmask* ooog hepp!
Size matters!!
Men det brukes vel et annet verdisystem for tankerekker enn for planeter…
Bærer teksten preg av at det er ei som håper på at noe skal skje snart, mon tro?
Klem til fine
Størrelse teller ofte – på den ene eller den andre måten
Og der er jo fascinerende saker dette verdensrommet, det skal sies. Man kan bli sprø av å tenke på sånt…
Tjaa… Det er den draumen ein ber på… Men om nokon kjem til å komme, se det er en helt annen sak
Klem tilbake