Vann

Det sprenger innenfra. Så kraftig er trykket at vannet presses ut av øynene. Hun sitter på t-banen og kan ikke gjøre noe med det. T-banen er en egen verden. Et sted fullt av folk som later som om de er alene i rommet. Alene i verden. Man ser gjennom hverandre, aldri på. Så hun gjør ingen ting. Lar bare dråpene trille. Og forblir usett.  Alltid usett.

En fjær på veien

Plutselig var de bare der. To engler i buskene bak søppelsjakten. Heldigvis hadde jeg vært en ordentlig pike denne dagen. Bosset var sortert forskriftsmessig i grønne, blå og vanlige plastposer. Ubevisst trakk jeg et lettelsens sukk.

Jeg glemte å nevne at jeg fant en hvit fjær på veien rett ved. Jeg valgte å ikke fundere mer på det.

20140406-172615.jpg

Tause grønne menn

Jeg tenker på våren
og plutselig skriver jeg noe igjen
tar mentale notater
idet t-banevognen slukes av tunellgapet på Hasle
På Carl Berner husker jeg deg
i magen
Pleide se etter deg der
Det er lenge siden og
du kjørte alltid bil.
Svart
Var du Ham?

Etter Tøyen er det sitteplasser
Ingen firkantede rundkjøringer under jorda
Noen har sett en blåveis
lagt den ut på instagram
Og enda er det bare februar
og for tidlig, alt for tidlig
Det er et tynt lag is på asfalten
Glatt.
Var det du som glapp?

I Akersgata snør det. Våte filler.
Cappelens kaffekrus har ikke lenger sitater
av Lars Saaby Christensen
men latten smaker det samme
Jeg liker skjegg nå.
og Havet har fortapt meg til ensomhet
De grønne mennene ved jobben er tause
Alltid
Var du?
Var det jeg som slapp?

Starter med duften av regn

Kveldene med torden og lyn
Regnperler i håret. Deg. Deg
Og meg. Med håpet
Så - bare kvelder med torden
Vått hår og vann som renner

Ned

Ingenting å tilgi, men så mye å glemme
Eksponeringsterapi
Starter med duft

Duft tar tid. Etterpå
kommer regnet
Kanhende, noen netter, begge
Samtidig

Og en gang må det bli ord. Ikke nå
Til høsten kanskje
Steder før ord. Steder
Benker

Men aldri musikken
Starter
med duften av
regn
 
 image