Natten finnes ikke
lyset holder blåfargen
i hånden
Hadde du vært her
hadde jeg grepet
din hånd
og delt
svarttrostsangen
Blå natt
7
Et slags julebrev
Kjære deg!
Jeg har tenkt på det så lenge, at jeg skulle skrive til deg. Det skulle vært et sånt brev som er skrevet med penn på papir. Det er rart å tenke på at du aldri kjente håndskriften min. Selv etter alle disse årene, alle disse ordene som ble vekslet mellom oss, kjente du ikke bokstavene slik de ser ut når de tegnes av min hånd. En gang skrev jeg løkkeskrift, men noen lurte meg til å bytte til formskrift akkurat da løkkene var i ferd med å bli personlige. Det angrer jeg på, men jeg skriver som jeg skriver. Skriften min er akkurat som meg: I starten er den ordentlig, pen og litt forsiktig, etter hvert som jeg kommer i gang, blir trygg på det jeg vil si og den jeg vil si det til, blir den ivrig, rotete, impulsiv og litt slurvete. Jeg vet du ville slitt på slutten av brevet, med å forstå hva som sto der. Men det er jo litt av sjarmen, er det ikke? Man skal ikke forstå alt med engang. Fortsett å lese
Trong
Trengt inn i
er eg
i eit hjørne eg
aldri har sett
trengande
eit du
i meg
Glo
Han tente en sigarett. Klemte den mykt mellom leppene.
- Skulle gjerne vært den sigaretten, sa hun
- Jeg vet, sa han
Det glødet rødt i mørket
Etter meg
Spredt
som forsiktig hvisken
i vinden
en stille bris
som strøk over en hånd
og ble borte
Under ei oppussing (fritt etter Jacob Sande)
I september skal eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg
Eg skal aldri pusse vegger meir og skjæra tapet med kniv,
trur eg
Eg skal aldri male taket og få håret fullt av støv,
men drikka vin og lese bok, og berre vere sløv,
trur eg
.
Alle malingspann eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg
Og gå vyrdeleg forbi dei som ei nybakt kapellan,
trur eg
Eg skal ikkje dra til Maxbo for å kjøpr nokonting,
Men berre nyte livet og sjå meg rundomkring,
trur eg
.
Ja, i september skal eg byrja på det gode liv, som sagt,
trur eg
Og vete at den siste bit parkett er ferdiglagt,
trur eg
Men i dag lyt det få vara for her er så mykje rot
at å utsetje det heile, det gjer inga sjelebot,
trur eg
(sukk)
